Hei og velkommen til min nye blogg, lol.
Tenkte at jeg skulle prøve denne bloggesiden, da jeg følte den appelerte til meg. Ja, jeg er blond.
Har hatt en blogg på blogg.no, som jeg ble skikkeli lei, så tenkte det ville være
litt mer inspirerende å skrive på en ny side 🙂
Bare for å ha noe å fortelle om på det første innlegget mitt, kan jeg jo fortelle litt om megselv.
Jeg er 18 år og bor i Tromsø, hvor jeg forsåvidt trives ganske godt. Bor hjemme sammens med
mamma, pappa og lillesøster Lise på 14 år (tell me ’bout it…), men heldigvis har jeg en egen «etasje» hvor jeg har
en ganske stor stue, bad og soverom, så får litt privatliv. Men når kjæresten min er hjemme på perm bor jeg så
og si hos han i hans leilighet på Thomasjord. Har en lang fortid i hestesporten bak meg, sikkert 8 år, samt noen år
med handball for THK jentelag.
Er idag ferdig med VGS, 3 år fullført med studiespesialisering m/ formgivningsfag. Skal gå ett
år på Kongsbakken i år for å ta biologi, kjemi og matematikk MX for å kunne gå videre utdanning innenfor
bioingeniør på UITØ eller medisin/veterinærmedisin. Er medlem i AUF som er Arbeiderpartiets ungdomsparti.
Interesserer meg for miljøet, miljøpolitikken og dyrevern.
Er så heldig at jeg har en helt fantastisk kjæreste som støtter meg i alt jeg gjør og som jeg er utrolig glad i.
Jeg kan fortelle han alt, og det gjør jeg også. Han passer alltid på at jeg har det bra,
og merker om det er noe galt før jeg forteller han det. Får meg alltid til å le om jeg er lei meg, eller irriterer meg
med sin utrolig elendige humor, som vi har til felles.
Han er i militæret stasjonert i Bodø V/S, og dær skal han være fram til Mars 2010, men det fungerer
overaskende bra for oss. Han får komme hjem ca hver 3. uke, av og til oftere, så det går bra. Det føles nesten
som at det styrker forholdet med litt avstand og tid til å savne, og følelsen av å endelig
få se han igjen måler opp for savnet mens han er borte 🙂
Ellers så har jeg verdens beste venninner som alltid er her. Maja og jeg har vært bestevenninner i 15 år, igjennom
godt og vondt. Maylen som jeg har vært bestevenninne med siden 9. klasse på ungdomsskolen. Vi er så like
at noen gang er det som å ha en til «meg». Linda, som jeg har kjent siden jeg var baby. Vi er også tremenninger
og har de villeste historiene bak oss som vi ennå ler hysterisk av. Og Ida Atalie som jeg har kjent i ca 5 år, vi
ble kjent via Maja, og har i senere tid blitt veldig nære venner. Hun er den jeg føler meg mest bekvemt med å fortelle
ting som enten plager meg eller lignende, siden hun har en enorm medfølelse og er en fantastisk lytter.
